«Engasjement kommer gjennom handling»

Erik Martiniussen, journalisten bak en av de viktigste bøkene om norsk klimapolitikk, Drivhuseffekten, er dagens Klimafon. Boken hans anbefales på det varmeste til alle som ønsker å forstå hvordan vi havnet der vi er nå: Økende utslipp, handlingslammede myndigheter og få konkrete klimatiltak.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Foreldrene mine var flinke til å ta oss barna med på tur i naturen. Slik forsto jeg tidlig naturens egenverdi. Derfor har jeg vanskelig for å sette fingeren på når jeg ble opptatt av nettopp klimasaken. Men på 1980-tallet sendte NRK en dokumentarserie, produsert av Petter Nome, om klimakrisen og dens potensial til å ødelegge framtiden. Den gjorde veldig inntrykk på meg.

Hvordan arter engasjementet seg?

På flere måter. Jeg jobber mye med å formidle kunnskap om klimakrisen på en lettfattelig måte. Jeg blogger, har gitt ut en bok og deltar i debattmøter. Men dette er også noe jeg snakker med venner om over en øl.

Hvordan ønsker du at flere skal bli engasjert?

Jeg tror engasjement kommer gjennom handling. Derfor fungerer det sjeldent å bare oppfordre folk til å bli engasjert. Derimot har jeg tro på at privatpersoner som er opptatt av klimasaken kan vise vei gjennom eget personlig og politisk arbeid. Slikt vekker engasjement hos andre. Videre mener jeg det offentlige må gjøre det lettere å opptre miljøvennlig. Forskning viser at det er klar sammenheng mellom muligheten til å gjøre noe miljøvennlig og miljøengasjement.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen mot klimaet i dag?

Kull- og oljeinteressene utgjøre den klart største trusselen. De har stor tilgang på politisk og økonomisk kapital og bruker innflytelsen sin til å få gjennomslag for kortsiktige økonomiske interesser. Gjennom 100 år har de bygd opp en sterk teknisk og institusjonell verdikjede som det er svært krevende å utfordre.

Fortell om en bok, en artikkel eller en film om klima som har betydd mye for deg.

Jeg syns Bård Lahn sin bok ”klimaspillet” er god. Ellers har historiker Kristin Asdal skrevet en svært interessant bok om utviklingen av miljø- og klimapolitikken i Norge. Den heter «Politikkens natur, Naturens politikk».

Hva gjør deg optimistisk?

Den brede folkelige oppslutningen om Tysklands Energiewende.

Knus en klimamyte!

Mange mener vi får større utslippsreduksjoner per investerte krone, om vi kjøper klimakvoter fra fattige land framfor å sette inn klimatiltak i Norge. Det er ikke sant. Min egen og andres research viser tvert i mot at kvotene, som kjøpes gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme, ikke fungerer. Dessverre bidrar de færreste av dem til utslippsreduksjoner utover business as usual.

Nevn et politisk klimatiltak du tror kan få bred oppslutning blant folk flest.

Gratis kollektivtrafikk.

Gi en oppfordring til en person, organisasjon eller institusjon.

Da vil jeg oppfordre regjeringen til å gjøre som EU, slutte å kjøpe klimakvoter (CDM-kreditter) fra fattige land. Sett heller penger inn i FNs grønne klimafond.

På hvilke områder forsømmer Norge Grunnlovens §112 i dag?

Myndighetene med Finansdepartementet i spissen forvalter oljeressursene som ren kapital. De forholder seg ikke objektivt til at oljen, slik den brukes i dag, bidrar til klimaendringer som frarøver helse- og miljørettighetene ”for etterslekten” slik det er formulert i Grunnloven.

 

Legg igjen en kommentar

*
*