En annen NRK

For noen uker siden kontaktet jeg Greenpeace og spilte inn ideen om en falsk NRK-nettside som viste hvordan en «klimaside» laget av en statskanal som prioriterer klima høyt, kanskje kunne sett ut. Min favorittorganisasjon hev seg rundt og opprettet nrk2015.no som et bidrag til Klimafestivalen § 112. Det endte med advokatbrev fra NRK og at siden ble tatt ned. Jeg har gjort meg noen tanker om saken.

Målet med nrk2015.no var selvfølgelig å rette søkelyset mot NRKs sporadiske og mangelfulle klimadekning, og åpne en portal til et interessant parallelt univers der vår tids essensielle informasjon får den plassen den fortjener i statskanalen. Men stuntet var nok litt forhastet og lite gjennomtenkt, for det som kunne ha blitt en av Greenpeace sine mange gode, virale kampanjer, eventuelt en interessant konflikt, endte opp med å fisle ut. Fordi satiren i stuntet ikke var tydelig nok, og NRKs logo ble brukt som den er, reagerte NRK prinsipielt og truet med rettslige skritt. Forståelig nok. Man vil jo helst unngå at f.eks. nynazister eller engleskoler kjører liknende stunts. Greenpeace har beklaget, og her kan du lese deres gjennomgang av hele saken, med brevet fra NRKs jurist. Klikk på bildet hvis du vil se hvordan siden så ut. En viktig ting å merke seg, er at når man delte nrk2015.no på Facebook, så lenge det gikk, sto dette klart og tydelig å lese på skjermen: «nrk2015.no – slik mediene burde prioritert vårt tids største utfordring.» Og når man klikket på en av de falske artiklene, kom man rett inn på en side med en tydelig forklaring på stuntet. Med andre ord er det først og fremst logoen og URL-en som er problemet her. En feilberegning fra Greenpeace sin side, kanskje en bortkastet sjanse til en viktig debatt, men uansett en anledning til å gjøre meg noen raske tanker:

Grunnlovens § 112 gir oss «rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand». Nå skal jeg vokte meg vel for å leke jurist, men ifølge ekspertene på miljørett jeg har hatt kontakt med de siste årene om et mulig «rettslig spor» i klimakampen, som nå prøves i retten i Nederland og USA (en oversikt over alle klimarelaterte rettssaker finner du her), er ikke grunnlovsparagrafen symbolsk, men en pliktbestemmelse. Med andre ord skulle jeg tro at når mange politikere forteller oss at klimatiltakene fungerer, at vi oppfyller våre klimamål, at ren norsk olje og gass er en tapper siste skanse før verden sotes ned av klimaskadelig kull (som vi f.eks. utvinner på Svalbard), burde det altså gi oss rett til lett tilgjengelig informasjon om virkeligheten bortenfor den politiske retorikken: Vi er et land der flesteparten av våre nasjonale prioriteringer og private valg peker i en helt annen retning enn FNs klimapanels siste rapport. Vi deltar aktivt i fossilkappløpet mot en fire-fem grader varmere verden. Det er ikke det inntrykket du sitter igjen med når du skrur på Dagsrevyen eller leser nrk.no. Klimadekningen – reportasjene, tilfanget av dokumentarer, debattprogrammene – kan være god, men er som regel for dårlig. Kunnskapen vi trenger for å gjøre rasjonelle valg, også ved stemmeurnene, underkommuniseres systematisk i en flom av andre aktuelle saker.

Dette er et demokratisk problem. Statskanalen dekker klima som én av mange viktige «saker». Men det er ikke en «sak» at jorda nå er på kurs mot klimatilstander vi ikke har sett på millioner av år. Det er en planetær nødsituasjon. For å sette det på spissen: Det blir som å sende fotball og ski og musikk og engler på tv mens landet er rammet av en stor katastrofe. At katastrofen vi nå bidrar til å forårsake (med våre 1,5% av verdens olje- og gassproduksjon og fossilgjennomsyrede framtidsinvesteringer i Oljefondet) potensielt kan avverges, at den er skjøvet noen geologisk ubetydelige år fram i tid, gjør det ikke mindre alvorlig at statskanalen prioriterer den så lavt. 

Klimaendringene er en eksistensiell trussel mot sivilisasjonen. At NRK ikke har én journalist eller redaksjon som systematisk behandler klimaspørsmålet ut fra denne vitenskapsbelagte forutsetningen, er trolig også et brudd på Grunnlovens § 112. Et annet sted i Grunnloven heter det at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» (§ 100 om ytringsfrihet). Denne samtalen finnes i dag, men er i for stor grad fragmentert. Ytringsfrihetskommisjonen skriver om § 100 at den innebærer en positiv forpliktelse for staten: «For å bidra til kvalitet og mangfold i den offentlige debatt vil staten i mange sammenhenger være forpliktet til en aktiv informasjonsvirksomhet, både om egen og privates virksomhet. Det innebærer at staten av eget tiltak må gå ut med informasjon til allmennheten, eller sørge for at andre rettssubjekt pålegges en aktiv informasjonsplikt.» 

Hvorfor trekker jeg fram jussen, som jeg uansett ikke forstår meg så godt på? Det er ikke fordi NRK svarte med et brev fra juristen. Det er fordi at hvis Greenpeace hadde reagert på brevet på en annen måte, og i stedet for å ta siden ned, bare hadde gjort noen få endringer på NRKs logo og latt den stå, så ville en eventuell videre konflikt med NRKs juridiske avdeling ha blitt en interessant sak med utgangspunkt i to sentrale grunnlovsparagrafer: § 112 og «rett til kunnskap», § 100 og «ytringsfrihet skal finne sted». Man trenger ikke være advokat for å forstå sine grunnleggende rettigheter.

Nrk2015.no er ikke et forsøk på å gi seg ut for å være NRK, men en tydelig politisk ytring. Jeg forstår at Greenpeace ikke har noe å tjene på en konflikt med NRK, i tillegg til at de har viktigere kamper å konsentrere seg om nå, først og fremst 23. konsesjonsrunde, men det hadde likevel vært interessant å se nrk2015.no gjenoppstå i en eller annen form: Vi trenger en positiv visjon om en statskanal som oppfyller samfunnsoppdraget og setter inn store ressurser på å dekke klimakrisen og veien ut av den. Urettmessig bruk av logoer og URL – en feilberegning denne gangen – kunne under andre omstendigheter ha blitt betraktet som sivil ulydighet mot en stat som ikke opplyser befolkningen om farene vi står overfor, endringene vi opplever og mulighetene vi har. Vår elskede NRK har en lang vei å gå.

Legg igjen en kommentar

*
*