Juleglede

Filosofen Kate Soper fremmer konseptet «alternativ hedonisme» som et alternativ til forbrukersamfunnet. Det blir stadig mer aktuelt jo mer vi nærmer oss jul.

Tekst: Linus Jakhelln

Bilde: Andrea Fritsvold

Vi er veldig glade i å forbruke. Til tross for at vi vet at det ikke gjør oss gladere. De fleste av oss er også glade i omgivelsene våre, og for at vi lever i et land hvor de aller fleste har tilgang på alt de trenger. Et sted hvor det er få naturkatastrofer, et levelig klima og hvor det ikke kriges om ressurser. Likevel fortsetter vi å handle (i begge betydninger av ordet) som om det vi gjør ikke har noen konsekvenser for planeten og de ressursene vi har tilgjengelige. Hva er målet med det tilsynelatende endeløse forbruket vårt, om det ikke nettopp er for å gjøre oss lykkeligere? Kan det hende, hvis vi kjenner godt etter, at vår egen interesse av å være glade og fornøyde med livene våre, faktisk kan gå hånd i hånd med vår kollektive interesse av å utforme et bærekraftig samfunn?

Den fantastiske fortellingen om evig økonomisk vekst og økt forbruk kan kanskje sies å ha vært den viktigste driveren for samfunnsutviklingen her i Vesten siden den industrielle kapitalismen oppstod på 1700-tallet. Til tross for at fortellingen er blitt kritisert fra mange hold i løpet av de siste 40-50 årene, står økonomisk vekst fortsatt som et selvsagt og udiskuterbart mål i politisk og økonomisk beslutningstaking. Og tett sammenknyttet med dette målet er ideen om et stadig økende forbruk, som fortsatt omfavnes av norske politikere. Dette til tross for at vi vet at dersom hele verdens befolkning skulle ha levd slik vi gjør i Norge i dag, ville vi ha trengt en jordklode til og enda litt. I tillegg vet vi at verdens befolkning er i sterk økning, og at utviklingen spesielt i Kina, men også i andre land med voksende økonomier, vil føre til økt forbruk på verdensbasis, som vil legge et ytterligere press på jordas begrensede ressurser.

Hvorfor nekter vi tilsynelatende å forholde oss til at forbruket vårt må ned? Jeg tror mye av svaret ligger i at vi har en kultur som fortsatt hyller prinsippet om stadig vekst og konkurransedyktighet, og hvor fornyelse gjennom stadig å skaffe seg nye materielle goder er et av våre viktigste tegn på vellykkethet. I denne kulturen blir vår opplevelse av egen identitet tett knyttet opp mot de stadig nye, materielle tingene vi omgir oss med. Ting er status, til tross for at vi kanskje ikke liker å innrømme det for oss selv. Vi har begynt å kommunisere oss imellom gjennom tingene vi har. Og vi vil ikke være dårligere enn Johnsens, heller. Så selv om vi nok innerst inne vet at forbruk ikke gjør oss lykkeligere, er det likevel best å være på den sikre siden. Kjøpe den iPaden. Eller antirynkekremen. Eller Teslaen, til tross for at vi allerede har en bil fra før av.

I en kultur hvor forbruk nærmest er synonymt med det å henge med i tiden, blir oppfordringer til å minske forbruket av hensyn til miljø og klima selvsagt veldig traurig og lite attraktivt. Vi vil jo ikke stoppe samfunnsutviklingen eller, gud forby, gå tilbake til 70-tallet (!). Men hva om vi omformulerer oppfordringen litt, og fokuserer på vår egen lengsel etter glede. For er ikke det nettopp forbruksnarrativets svake punkt – at det spiller på vår søken etter lykke, men ikke klarer å innfri den?

Filosofen Kate Soper har tatt fatt i nettopp denne problemstillingen og leker med ideen om et nytt kulturelt narrativ til det beste for både oss selv og planeten. Hun hevder til og med at selv om dagens vestlige levemåte hadde vært bærekraftig, ville vi likevel, av rent egoistiske grunner, kunne ha interesse av å leve livene våre på en annen måte. En viktig grunn til dette er at forbrukersamfunnet, heller enn å tilfredsstille de faktiske behovene vi har for trygghet, sosial aksept, følelse av mestring av livene våre og så videre, er basert på det å skape stadig nye behov. Det hele er basert på premisset om at det vi har (og er?) nå ikke er nok. En tragisk konsekvens, som også har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er at stadig flere, kanskje spesielt unge, stresser seg syke og føler at de aldri strekker til.

Som et alternativ til forbrukslivsstilen fremmer Soper derfor konseptet alternativ hedonisme. Hun ønsker å gjøre oss oppmerksomme på alle de negative effektene ved forbrukersamfunnet som virker inn på hver og en av oss daglig. Økt stress, forurensning, støy, overarbeid («workaholism» eller arbeidsnarkomani), forsøpling og en stadig manglende følelse av fellesskap er bare noen slike «symptomer». Soper ber oss om å stoppe opp og kjenne etter hva som gjør oss glade når det kommer til stykket. For selv om menneskelige behov selvsagt ikke er statiske og like for alle, er det ikke likevel visse opplevelser og tilstander som ofte går igjen når vi snakker om ekte glede? Ofte er det jo nettopp ting som ikke kan kjøpes for penger vi forbinder med dypere følelse av lykke og glede. Det å nyte naturen, være sammen med noen man er glad i eller bruke tid på en kreativ hobby som gjør at man kommer i «flytsonen» og så videre. Alternativ hedonisme handler nettopp om å gi seg selv rom for å slippe stresset forbrukersamfunnet prakker på oss. Bare la det gå, og kjenne stresset slippe taket.

Og hva kan vel virke mer fristende, spesielt nå som jula nærmer seg? Jula, som egentlig skal handle nettopp om kvalitetstid med familie og venner, ro og fred, ettertanke. Det som gjør oss glade. I forbrukersamfunnet har jula blitt synonymt med firedoblet forbruk, manisk jakt etter den perfekte maten, det perfekte antrekket.  Alt det der, som gjør oss stressa og misfornøyde. Men hva med å droppe det i år, bare for å se hva som skjer? Hva med å feire en alternativ hedonist-jul, hvor vi dropper gavestyret, gir blaffen i de 101 tipsene til det perfekte juleselskapet og heller legger fokuset der vi alle innerst inne vil at det skal være. På det å ha det godt sammen, være tilstede i øyeblikkene som ellers raser forbi, og skape gode minner.

For vi er faktisk nok, i oss selv. God alternativ hedonist-jul, alle sammen!

 

Vil du høre Kate Soper gi en kort innføring i «alternativ hedonisme», sjekk ut denne lille podcasten fra Philosophy Bites her.

Legg igjen en kommentar

*
*