«Jeg er jo normalt en meget rolig person»

Dagens intervjuobjekt er en av de mest aktive frivillige i arbeidet med Klimafestivalen § 112, og drar i gang en rekke arrangementer i Bergen. Om seg selv skriver hun: «Jeg heter Turid Heggland og er en godt voksen dame fra Bergen med sterke røtter i, og tilknytning til, Nord-Norge. Jeg lever godt uten bil, storkoser meg på toget, gleder meg over muligheter og kreative utfordringer som ligger i å bruke ting på nytt, og jeg har aldri spist kjøtt hver dag. Noe grønt skifte vil altså ikke medføre særlige justeringer i mitt liv. Jeg har rett og slett alltid vært en naturvenn, og har de mest inderlige og storslåtte opplevelser knyttet til naturen. Jeg trenger altså ikke å ofre noe, men har stor respekt og beundring for de som er villige til å gjøre forandringer i sitt eget liv. Det trenger ikke være så voldsomt, bare litt mer bevissthet omkring de valgene man har, og kanskje også de man burde hatt.»

Les Turids kloke og inspirerende svar på våre ti faste spørsmål.

 

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

For friluftsmennesker har klimaforandringer lenge vært et tema.  Når man går i fjellet, ser og opplever man jo disse forandringene, uten å direkte koble dette til menneskeskapte årsaker. Men det måtte en katastrofe til før jeg begynte å engasjere meg. I 2005 fikk vi oppleve helt ekstreme mengder nedbør i Bergen tilknyttet orkanen Katrina. 3 menneskeliv gikk tapt i jordraset da det traff fem rekkehus, syv ble skadet, og raset fordrev mange flere fra sine hjem i Hatlestad terrasse. Jeg begynte å søke etter klimastoff, men fant lite, jeg meldte meg inn i organisasjoner for å motta nyhetsbrev og tidsskrift, samt selvsagt støtte slikt arbeid som jeg i grunnen alltid har interessert meg for.

Hvordan arter engasjementet seg?

Jeg presenterte meg her for en tid siden for noen «klimavenner» og fortalte at jeg er relativt ny som aktiv. En dame som sto ved siden av meg brøt inn og sa: «Unnskyld, men kan jeg få lov å korrigere? Hyperaktiv er vel det rette ordet?» Jeg måtte le, for jeg er jo normalt en meget rolig person. Men jeg er jo veldig aksjonsklar nå, det kan jeg vel si. Og jeg er villig til å bryte grenser for det jeg har kjært.

Hvordan ønsker du at flere skal bli engasjert?

Ja, jeg synes jo det etter hvert har fremkommet såpass mye informasjon, at jeg finner det underlig at ikke folk driver massemobiliseringer i gatene.  Men ved ettertanke er den informasjonen som jeg oppsøker og finner, ikke like tilgjengelig for alle. Derfor ønsker jeg en hverdag der grønne verdier er helt dagligdags tema i alle medier.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen mot klimaet i dag? 

Ja, jeg kan jo si menneskearten. Vel å merke, den delen av menneskearten som lever i industrialiserte samfunn med et uetisk og ansvarsløst ressursforbruk, uten tanke på de som kommer etter oss.

Fortell om en bok, en artikkel eller en film om klima som har betydd mye for deg.

Bok: Jeg er stor fan, og sluker det meste som kommer fra Gert Nygårdshaug, og her må jeg virkelig fremheve Mino-trilogien: Mengele Zoo, Himmelblomsttreet, og Afrodites basseng.

Film: «Opprørske Oldemødre» av Håvard Bustnes.  Den filmen ble en stor kilde til inspirasjon for meg og har gitt meg mange nye tanker.  Må herved få skryte av at jeg har fått møte, og snakke med, mine store forbilder, aktivistene og hovedrolleinnehaverne Hinda og Shirley.

Hva gjør deg optimistisk?

Til tross for forrige svar, så er det ungdommenes holdninger som gjør meg optimistisk.  Ungdom er i opposisjon til den foregående generasjon, og jeg heier på de unge!

Knus en klimamyte!

Kan ta en enkel en: «Om vi avslutter oljeeventyret, blir vi like fattige som før.» Vi var nå faktisk et velstandssamfunn før vi begynte å tjene store penger på petroleumsvirksomhet.

Nevn et politisk klimatiltak du tror kan få bred oppslutning blant folk flest.

Jeg tror jo at det å investere i fremtidige grønne arbeidsplasser er noe de fleste bifaller, såfremt man forklarer hva det innebærer.

Gi en oppfordring til en person, organisasjon eller institusjon. Det er så mangt og mye, men rent spontant går min oppfordring til Regjeringen: Dropp alle tanker om oljeleting i nord!

På hvilke områder forsømmer Norge Grunnlovens §112 i dag?

Blir den brukt i det hele tatt? Jeg tror styresmaktene velger å late som den ikke finnes. Grønt lys for oljeleting i nord (se over) med de konsekvensene dette kan få, bryter vel ganske ettertrykkelig med denne paragrafen?

Legg igjen en kommentar

*
*