Klimafestivalen § 112 er i gang!

Det ble en praktfull festivalåpning på Det norske teatret 30. desember, som gir høye forventninger til resten av Klimafestivalen § 112. Ikke minst vitner stemning og oppmøte – stinn brakke – om stort engasjement på terskelen til et nytt og viktig klimaår.

Kvelden begynte med klimaformidling – Espen Beranek Holm som intervjuet klimaforsker Hans Olav Hygen foran et nysgjerrig og lydhørt publikum. Hygen poengterte at vi ikke kan overlate alt til politikerne. Vi må huske at politikerne er oss; det er vi som velger dem. Espen Beranek Holm synes klimasaken er så viktig at han stilte opp på festivalåpningen enda han skulle rekke egen forestilling senere samme kveld.

Etter klimapraten var det en fin liten konsert med Moddi, som viste ekte følelser og beveget publikum. Han spilte to låter, en punkelåt med mye dramatikk og etterpå «en sang om fly», som rørte oss alle og minte oss på at vi ofte går «et skritt tilbake for hvert skritt frem».

Sigrid Briseid Rødland leste Grunnlovens paragraf 112 – og barnets myndige røst ble en påminnelse om hva klimakampen egentlig handler om: Vår egen framtid og å beskytte det vi holder kjært.

C. Lollikes lekne teaterstykke «Kosmisk frykt eller dagen da Brad Pitt fikk paranoia» handler om blant annet økodepresjon og veien ut av den.

Skuespillerne leste teksten og improviserte sine egne bevegelser: Lollikes kraftfulle tekst kom ekstra tydelig fram når den ble lest. En imponerende prestasjon av skuespillere Kaia Varjord, Birgitte Larsen og Kyrre Hellum – og instruktur Hilde Brinchmann. De lyktes i å skape en intens stemning mellom scenen og salen, og det var åpenbart at engasjementet, inderligheten og humoren i forestillingen traff en nerve i publikum. Flere som ble med ut på Et Glass etterpå, snakket om at stykket inspirerte dem til å gjøre mer, snakke mer og mene mer om klimasituasjonen.

Ragnhild Briseid, styremedlem i Norsk klimanettverk, oppsummerte det slik: «Skuespillet var både skjellsettende, komisk og forferdelig, og de tre skuespillerne klarte å gjøre teksten levende, uten andre virkemidler enn nettopp teksten og en rekvisitt: globusen.»

«Kosmisk frykt var en snodig og spennende fremføring, da alle stod med manus, skifta roller kontinuerlig og kjørte impro. Var sprøtt å bli dratt såpass fort mellom glede og total sorg,» sa festivalfrivillig Vegard Skamfer.

 

bilde 2

bilde 3

bilde 4

bilde 1

 

IMG_9311 IMG_9319 IMG_9329

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

*
*