Poesi fra et truet landskap

foto_Leonardo_Moscoso
Er det mangelen på å lytte og gå i dialog med våre omgivelser, som har ført til situasjonen i torvmyra, og den større sammenhengen med klimaendringer?

 

I desember 2014 inviterte danser og performance artist Tove-Elena Nicolaisen den japanske butoh-mesteren Atsushi Takenouchi og musiker Hiroko Kamiya til Oslo for å holde workshop, vise forestilling og gjøre innspilninger til et nytt filmprosjekt. Fotografiene fra filmprosessen blir vist under Klimafestivalen § 112 både på utstillingen Klima og miljø i kunsten på Kulturhuset og på Ekstrasending om klima! på Deichmanske Hovedbibliotek lørdag 10. januar.

Jødahlsmåsan er ei torvmyr som ligger mellom Nes og Ullensaker kommune, og som utgjør et naturlig lager for karbon. Den planlagte torvutvinningen anslås å føre til utslipp på 293 000 tonn CO2, tilsvarende det 100 000 biler slipper ut i løpet av et år, eller rundt en tredjedel av den årlige karbonfangsten som var planlagt på Mongstad. Selv om torv lagrer store mengder både metan og CO2, og Norge bruker store summer på vern av denne naturtypen i utlandet, er ikke Jødahlsmåsan vernet eller tatt med i klimaregnskapet. Situasjonen illustrerer det paradoksale ved kostnad/profitt tenkning i menneskenes forhold til naturen.

I dette prosjektet ble Jødahlsmåsan og butoh-dans forent.

Med sitt utspring i Japan rommer Butoh-dans både spirituelle, intellektuelle og fysiske aspekter, og forholder seg til mennesket som en integrert del av prosesser i naturen. Butoh dans inkorporerer energien til området det blir danset på. Vi valgte Jøndahlsmåsan som innspilningssted både på grunn av sine vakre omgivelser, men også på grunn av de problematiske menneskelige inngrepene på stedet. I forbindelse med Takenouchis danseforestilling på Ingensteds, falt på et underfundig vis de siste brikkene på plass: Den samiske musikeren Torgeir Vassvik, og en omreisende filmskaper, Andreas Leonardsen, ga seg til kjenne og ble en selvfølgelig del av den kunstneriske prosessen.

 

foto_Erikk_McKenzie
Vi lytter, gjennom kroppene våre, til naturen, til torva, og dansen blir som et klagerop om den ubeviste volden vi mennesker utøver over jorden. Hvordan vi skjærer den opp, omformer helheten til klosser som vi bruker til våre absurde små formål, separert fra helheten.

Butoh dans stammer opprinnelig fra japansk dansteater, og ble fastsatt som kunst form av den legendariske Tatsumi Hijikata. Dog i butohens røtter er det en danseform som er i konstant fornyelse og utvikling; den levende bevegelsen nærer seg av historien og mytologien til det stedet hvor det blir danset på. Utrykket kan variere fra det meditativt subtile til det groteske. Det er kanskje mer en tillstand enn en fast form. Mester Kazuo Ohnos dans er inspirert av livets syklus og naturens krefter, og sammenfatter butohens utrykk til en vakker og essensiell del av den mennskelige eksistensen, samt dens nådeløse, destruktive kraft. Danseren jobber mot en åpen kropp og en egoløs tilstand og er først “tom” nok etter mange års disiplinert trening både for sinnet som kroppen.

Jinen Butoh er et dansekompani som ble startet av butoh mesteren Atsushi Takenouchi i 1986 og siden 1998 med Hiroko Komiya som musiker. Sammen har de gjort performance og holdt workshops over hele verden. Jinen er det japanske ordet for helheten mellom natur, menneske og gudommelighet. Det vi i Vesten deler opp i tre separate elementer, betraktes i Jinen som deler av helheten eller universets uendelige elv.

Filmen ble vist på Deichmanske Bibliotek 10.01.2015.

Dans: Atsushi Takenouchi (Japan) og Tove-Elena Nicolaisen (Norge/Chile)

Musikk: Hiroko Kamiya og Torgeir Vassvik
Kamera: Andreas Leonardsen
Produksjonsassistenter: Leonardo Moscoso og Erikk McKenzie

Artikkel om Jødahlsmåsan fra NRK her.

Legg igjen en kommentar

*
*