«Største gleda her på jord, er å stå i blanda kor»

Dagens klimafon, Jon Frode Blichfeldt, er med i festivalkomiteen til Klimafestivalen § 112, der han har vært aktiv i arbeidet siden i vår, blant annet gjennom organisere en stor flashmob i Oslo tidlig i januar, som vi av forståelige grunner ikke har lov til å si noe om ennå!

Groruddølen Jon Frode er far til fire og bestefar til tolv. Han er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, aktiv amatørmusiker, skribent, og professor emeritus i organisasjonspsykologi og i høgskolepedagogikk. Her kan du lese hans kloke svar på våre ti spørsmål.

 

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Rundt 1965, da jeg leste Rachel Carson. Diskuterte i Unge Venstre, Studentvenstrelaget, skrev.  Det dreide seg om økologi, samspillet i naturen vi alle er avhengig av. Klimafokuset kom seinere, men dreier seg i bunn og grunn om det samme.

Så ble jeg gjennom årene tatt av tilværelsens mange muligheter, spredte interesser, gleder og engasjement på mange felt (for mange?).

Hvordan arter engasjementet seg?

Jeg opp igjen engasjementet i litt mer fokusert form gjennom Besteforeldrenes klimaaksjon. Er litt med i lokalt styre i BKA, legge til rette for aksjoner, forsøke bidra til å vekke opposisjonen. Forsøk på å skrive relevante småtekster som kan koble folks hverdag og de store vanskelige sakene som vi må fronte.

Hvordan ønsker du at flere skal bli engasjert?

a) Ved å forsøke å tenke litt gjennom hverdagsvalgene våre. b) Ved å støtte, delta (etter lyst, evne og mulighet) en av de etterhvert mange miljøorganisasjonene. Besteforeldraksjon, Spire, Miljøagenter, Norsk klimanettverk, Concerned scientists/students etc. av ulike slag. Dele (og kanskje like) på sosiale nettverk, lage stier i nettskogen for dem som liker og kan slikt. Vi må bli så mange at politikerne ikke lenger kan se opp i lufta, snu seg, snakke om noe annet…

Hva eller hvem utgjør den største trusselen mot klimaet i dag?

Umulig spørsmål. Den største trusselen er kanskje vår egen måte å tenke om oss selv og naturen på, kunnskapsforståelsen vår. Som i utrolig grad virker å være koblet mot enøyd økonomisk vekst, og økonomiforståelse –  som tidens overordnede fornuft.

(Av den følger den globale fossilindustriens vanvidd, smelting av tundra, uttak av svære torvmyrer som binder CO2 for kjapp avkastning – eksemplene myldrer.)

Hva gjør deg optimistisk?

Det kan virke som om stadig større deler av næringslivet skjønner at fossilindustri er en solnedgangsbusiness. Økologisk sammenbrudd er dårlig business for alle. Det gir håp hvis finansinteresser og økonomiske tenkere begynner å tenke utafor boksen. I retning vedlikeholdsøkomi, ikke vekstøkonomi!

Hvilket arrangement under Klimafestivalen vil du absolutt ikke gå glipp av?

Bidrag til klimakorsang torsdag 8.januar. «Største gleda her på jord, er å stå i blanda kor». Samsang og samspill vet vi får hele hjernen og kroppen til å funke, forstå sammenhenger, delta. Det er rundt 200 000 aktive korsangere i landet. Musikk gir også håp. Invitasjoner går ut …

Knus en klimamyte!

Det er så mange, heftig sponset av storkapital og «tenketanker» som Heartland Institute… En som kanskje er gjenkjennelig i det kalde nord (og sør): Global oppvarming er tøv, for det er mer is enn før! (Og bilder av isflater vises).  Svar: Periodevis kan det være mer overflateis.  Det er de store ismengdene, isfjellene under som smelter. I faretruende tempo. Det er påvist.

Nevn et politisk klimatiltak du tror kan få bred oppslutning blant folk flest.

Konsekvent satsing på kollektive og fossilfrie transporttiltak. Gjøre det mulig og billig å reise, transportere varer med tog, med fossilfrie busser, båter, biler.

Gi en oppfordring til en person, organisasjon eller institusjon.

Til de som sitter på det Norske Storting:  a) Les § 112 i Grunnloven. b) Tenk gjennom hva den kan/bør innbære for det politiske feltet i den komitéen du allerede sitter i. c) Tenk gjennom hva det kan/bør innebære for partiprogrammet til partiet du er valgt inn for.

På hvilke områder forsømmer Norge Grunnlovens §112 i dag?

Den forsømmes i det store og hele, fordi det ikke bare dreier seg om internasjonal lobby- og verbalakrobatikk. Det dreier seg også om føringer for egne lover og forskrifter.

Ikke minst bør lovgivningen knyttet til kommunal styring sees igjennom, knyttet til arealplanlegging etc.  Grunnlovsparagrafen må også gi lokale beslutningsrammer.

(Eksempel: Det burde ikke være mulig for en kommune (Ullensaker), eller fylke (Akershus) å tillate drenering/torvuttak som åpenbart gir voldsomt utslipp av C02, samtidig som økologiske sammenhenger (artsmangfold etc) trues.)

 

 

 

Legg igjen en kommentar

*
*