«Vi elsker naturen og alle dens fantastiske mekanismer»

Dagens intervju er klimafoner i flertall: I serien «bloggere vi beundrer» har vi gleden av å introdusere – for dere som ikke kjenner til dem ennå – Grønnejenter.no. Bloggkollektivet består av 9 jenter i tjueårene som deler av sine «vellykkede og mindre vellykkede forsøk på å være miljøbevisste verdensborgere». Alle er de forelsket i naturen, lei av forbrukerkjøret, og ønsker at verden endres til en bærekraftig klode. Mange av jentene har bakgrunn fra miljøbevegelsen, og er opptatte av både politiske endringer og endringer de kan gjøre i sin egen hverdag.

Les deres gode og inspirerende svar på våre 10 spørsmål!

 

Når gikk det opp for dere at en måtte engasjere deg i klimasaken?

Noen av oss startet sitt klimaengasjement tidlig, og andre sent. Andrea har alltid følt seg som en «naturbarn» og husker at hun løp rundt i skogen som liten jente med pil og bue og tenkte på hvor fint det hadde vært om verden bare var skog og ikke asfaltjungel. Johanne ble først skikkelig engasjert i klimasaken da hun gikk på en internasjonal videregående skole i Fjaler i 2003. Hun og venninnen hennes fra Maldivene skulle holde et foredrag om klima, hvor venninnen fortalte om hvordan klima påvirker hennes familie og hennes liv. Johanne husker enda følelsen av redsel og forståelsen av at «disse klimagreiene er ikke langt borte og veldig teknisk», det handler om mennesker og det skjer nå. Siris engasjement for klima- og miljøsaken startet derimot relativt sent. Det var først etter at hun begynte på universitetet og så plansjene foreleserne viste, at det seg innover henne. Det har vært en voksende underbevisst prosess som en dag bare slo ut i full blomst. Det var kanskje så sent som i 2011 at hun virkelig begynte å skjønne alvoret av problemet. Etter det var det ingen vei tilbake.

 

Hvordan arter engasjementet seg?

Vi elsker naturen og alle dens fantastiske mekanismer. Mange av naturens arter og habitat er viktige for vår livseksistens, som for eksempel elvemuslingen som renser vannet for oss. Disse elvemuslingene dør dersom vi demmer opp alle elvene våre. Vi er opptatt av at vårt forbruk er med på å bidra til ødeleggelsen av naturressurser og biologisk mangfold. Tanken på de massive ødeleggelsene moderne produksjon skaper er hårreisende. Derfor kjemper vi for en mer opplyst forbrukerdebatt i Norge, der folk i mye større grad blir informert om konsekvensene av forbruksnivået vårt og hvordan man i større grad må lære seg å tenke i kretsløpet vi tross alt er en del av.

 

Hvordan ønsker dere at flere skal bli engasjert?

Vi må si til folk at de kan engasjere seg, og gjøre litt. Ja, alle kan gjøre litt i sine egne liv. Det har vi alle oppdaget når vi har gjort «grønne valg» i egne liv. Faktisk er vi helt enige om at livskvaliteten øker når vi bruker mer tid på å sykle og går mer, når vi spiser mer grønt og gir bort det vi ikke trenger på byttemarkeder osv. Når folk velger miljøvennlig både med lommebok og med stemmeseddelen, gjør det at politikere ser at de faktisk har folket i ryggen på å gjøre miljøvennlige samfunnsendringer. Vi vil jo først og fremst at folk blir engasjert fordi de oppriktig bryr seg og ønsker å gjøre en forskjell. Samtidig som man ikke må bli fanga i et dystopisk mørke der man overgir seg til en slags «alt går til helvete uansett» mentalitet. Alle kan bidra til at det blir litt mindre «helvete».

 

Hva er den største trusselen mot klimaet?

Den største trusselen er at det ikke gjøres nok for å kutte klimagassutslipp og at man har hatt en endimensjonal forståelse av hvordan disse utslippskuttene og denne omstillingen skal skje. Utfordringen er at det må skje en omstilling internasjonalt, nasjonalt, lokalt, på hver arbeidsplass og i hvert hjem. Det skjer en kjempeomlegging allerede, men det bør gå mye raskere og på alle plan. I tillegg mangler det politisk vilje til å redusere utslipp. Ledere som ikke ser at kostnaden av ikke å gjøre noe nå er mye større enn hva man sparer på å ta det senere eller å ikke gjøre noe. En annen ting er at de aller fleste som sitter med beslutningsmakt i dag ikke kommer til å være i live når vi får se de virkelige endringene av klimaet. Den største trusselen mot klimaet er at man i dag opplever selve klimatrusselen som så stor, men helt fjern og uhåndgripelig.

 

Hva gjør dere optimistisk?

Om vi er optimistiske? Ja, og nei. Det er utrolig mye spennende som skjer, og vi blir veldig motivert når vi leser og hører om land, fylkeskommuner, kommuner, bedrifter, lokalsamfunn, trossamfunn og enkeltmennesker som gjør viktige miljøtiltak. At det å være miljøengasjert snart er akseptert og ikke sett på som en alternativ greie gjør oss skikkelig optimistiske. Omstillingen kan bare ikke skje fort nok for oss.


Hva vil dere under ingen omstendigheter gå glipp av under Klimafestivalen § 112?

Vi vil spesielt trekke fram Green Drinks på Mesh. Det er kanskje litt kjedelig fordi dette skjer hver måned i Oslo, men det er allikevel et veldig viktig arrangement. Det er så viktig at man har en felles møteplass der man kan diskutere ideer og utveksle kunnskap med folk som er engasjert i samme sak. Møteplasser som dette er grobunn for at lokale grønne initiativer blir til og vokser seg store og viktige. Vi skulle også gjerne hørt ungdomspartienes miljødebatt i oljehovedstaden Stavanger. Ungdom er kjempeviktig i klimadebatten fordi de har nye tanker og har ofte perspektivet: «Vi må ta vare på jorda for fremtidige generasjoner». Det er jo faktisk ungdommene klimatrusselen i størst grad berører.


Knus en klimamyte!

Den største klimamyten er at det er kun sure, kjedelige, sinte, eksentriske, radikale, halvbleike og utslitte folk som er klimaengasjert. Alle bør være klimaengasjerte og de som engasjerer seg for klima er like forskjellige som folk flest. Det finnes tusen måter å engasjere seg på, alle har sin måte – og alle er like viktige om vi skal bekjempe klimakrisa. I tillegg vil vi opplyse om at norsk «ren» olje ikke kommer til å redde verden fra en skitten kullindustri. Overraskelse!

 

Nevn et politisk klimatiltak du tror kan få bred oppslutning blant folk flest.

Vi tror at grønn byplanlegging – veien mot nullutslippsbyen kan få en bred oppslutning. I dag bor mesteparten av Norges befolkning i byer og dette tiltaket handler om hvordan man kan leve sammen mange i byen og allikevel ha det bra. Så tror vi at kampanjen Broen-til-fremtiden som har oppropet 100.000 klimajobber- la olja ligge kommer til å bli en kjempesuksess. Vi må snu samfunnet fra fossilt til energismart og grønt. Fremover kommer mange folk som har jobbet i oljeindustrien til å miste jobben, da må vi ha en plan for hvordan de skal få en grønn jobb fremover. Vi tror også at det hadde vært smart å opprette en politisk uavhengig institusjon med lengre perspektiver enn den fireårige valgperiodehorisonten de politiske partiene operer med. I Norge i dag har vi slike institusjoner for mange av de som trenger hjelp til å få sin stemme hørt. For eksempel barneombudet, men hvem taler de framtidige generasjonenes sak? Vi tror at en ombudsperson for Framtidige generasjoner er noe de fleste kan være enige om at er lurt.

 

Gi en klimaoppfordring til en person, organisasjon eller institusjon.

Statsminister Solberg bør lage en handlingsplan for hvordan hele Norge (både lokalt og nasjonalt) skal omstille seg til et energismart og grønnere samfunn som tar vare på naturen, reduserer klimagassutslipp og er rausere med de tingene som virkelig betyr noe for en god hverdag og et godt samfunn å leve i. Forbrukerrådet burde også bli flinkere til å gi råd og hjelpe forbrukere på vei mot mer bærekraftige forbrukervalg.

 

På hvilke områder forsømmer Norge Grunnlovens §112 i dag?

Det er nok flere områder som forsømmes her. Vi vil si at vi i dag virkelig forsømmer loven gjennom å ikke ivareta våre etterfølgeres rett på tilgang til de samme ressursene som oss, og deres rett på et rent miljø og en bevart natur. Våre egne barn og barnebarn. Jeg skulle ønske at flere faktisk tenkte litt over hva dette faktisk innebærer. Det trenges en nasjonal kartlegging av det biologiske mangfoldet som kan være beslutningsgrunnlag for store infrastrukturinngrep. I mange norske byer er det så dårlig luftkvalitet om vinteren at mange ikke kan gå ut på grunn av sin helse. Hvordan kommer dette til å utarte seg i framtiden? Da bør vi ha politikk som gjør at vi lar bilen stå.

Legg igjen en kommentar

*
*