Vi som bygde … hva?

De bebygde omgivelser forårsaker omtrent 30% av co2-utslippene og 40% av energiforbruket her i verden. Arkitektur og annen utforming av omgivelsene er derfor et område som har et enestående potensial til å påvirke klimaendringer. Samtidig og parallelt med klimaendringer må bygningene på sikt tåle mere fukt og være I stand til å gi befolkningen mer beskyttelse mot vær og vind.

Det koster å bygge. Bygging og vedlikehold av infrastruktur utgjør en stor andel av offentlige budsjetter, og boligen er for de fleste den største investeringen i livet. Det er disse omgivelsene vi jobber så hardt for, vi må jo ha midler til å betale ned boliglånet.

Nå har det kommet ut en bok som reflekterer omkring dette: «Scarcity in Excess – The Built Environment and the Economic Crisis in Iceland»

På norsk kunne dette oversettes til «Knapphet i overflod» og eller «Overflod av knapphet – De bebygde omgivelser og den økonomiske krisen på Island».

Boka tar utgangspunkt i den økonomiske krisen på Island og gir en mulighet til å reflektere rundt sammenhengen mellom de valg som gjøres i planlegging og utforming av fysiske omgivelser mens man har økonomisk velstand. Boka illustrerer hvordan ekstrem overflod kan være et ekstremt dårlig utgangspunkt for planlegging som svar på klimaendringer. Når et sted har alle muligheter er det ingen som sier: La oss satse her! Politikere, planleggere og arkitekter ble gitt anledning til å unnlate å sørge for de gode strategiske valg og trekke i retning av en mer bærekraftig byutvikling. En viktig del av boka er imidlertid også formidling av hva dette har medført i form av initiativer og grasrotprosjekter av ulike slag. Boken avslutter med fremtidsscenarier som tar utgangspunkt i en økologisk tilnærming hvor byområder i periferien, utviklet under oppgangstiden, er forsøkt transformert gjennom å ta tak i de lokale ressursene, for å anvende dem så direkte som mulig i innbyggernes favør. Slik transformasjon vil kunne generere en mengde jobber, og her bør arkitekter/planleggere innta sentrale roller. Det er noe å lære fra denne studien når hele kloden går en usikker fremtid i møte, ikke minst i Norge som har et spesielt ansvar for å ta godt vare på sine rikelige ressurser.

Boken har utspring i et forskningsprosjekt på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) utført i forbindelse med det internasjonale prosjektet SCIBE (Scarcity and Creativity in the Built Environment), et samarbeidsprosjekt mellom AHO, Technical University of Vienna, og University of Westminster, der knapphet og kreativitet i bebygde omgivelser ble undersøkt i fire europeiske byer: London, Oslo, Reykjavik, og Wien.

Boken inkluderer bidrag fra en rekke lokale akademikere, aktivister og praktiserende fagfolk samt resultater fra workshops med studenter og lærere ved AHO, arkitekturavdelingen på Kunstakademiet på Island, planleggingsavdelingen på Islands Landbrukshøgskole, og EMU (European Post-master of Urbanism).

Redaktører var Arna Mathiesen fra April Arkitekter, Giambattista Zaccariotto ved AHO og professor Thomas Forget fra universitetet i North-Carolina, USA. Boken er gitt ut på Actar forlag og kan kjøpes på AHO og hos April Arkitekter AS  i Oslo.

 

Legg igjen en kommentar

*
*